Fakturere utenlandsk kunde fra Norge

Denne siden tar utgangspunkt i en tjeneste du leverer fra Norge til en næringsdrivende i utlandet, slik reglene er i 2026. Varer, privatpersoner og kunder i Norge følger andre spor. Er du i tvil om kunden er bedrift, eller om tjenesten er fjernleverbar, sjekk med Skatteetaten før du sender fakturaen uten MVA.

Hvilken valuta du bør bruke

Du kan fakturere i norske kroner, i kundens valuta, eller i en tredje, som dollar. Ingen av delene er forbudt. Forskjellen er hvem som bærer svingningen fra den dagen dere avtaler prisen, til den dagen pengene er på konto.

Fakturerer du i kroner, er beløpet ditt fast. Kunden veksler, og kunden tar kurstapet eller kursgevinsten. Det er det enkleste for deg. Mange utenlandske kunder godtar det på små oppdrag. På store oppdrag ber de ofte om euro, fordi deres regnskap ikke vil ha en ukjent kurs.

Fakturerer du i euro, er beløpet fast for dem. Du tar svingningen. Euro kan falle mellom fakturadato og betalingsdato, og da får du færre kroner enn du trodde. Du kan prise inn et lite tillegg for det, eller avtale at kursen låses den dagen fakturaen dateres, og at et stort avvik deles. Skriv det. En muntlig «vi ser på det» er ikke en avtale når det mangler 800 kroner.

Kursen du bruker i regnskapet, er ikke nødvendigvis kursen banken ga kunden. For norsk skatt og eventuell MVA omregnes beløpet etter reglene som gjelder for den perioden. Noter kurs og dato på en linje under fakturaen, så du kan forklare tallet senere. En engelsk gjennomgang av selve valutavalget ligger i guiden om faktura i utenlandsk valuta. Den erstatter ikke de norske MVA-reglene under.

MVA når du skal fakturere utenlandsk kunde

En fjernleverbar tjeneste til en næringsdrivende i et annet land skal som hovedregel ikke ha norsk MVA. Tjenesten anses levert der kunden hører hjemme. Kunden fører MVA hos seg, etter sine regler. Det kalles ofte omvendt avgiftsplikt. Du krever ikke 25 prosent på toppen.

Fjernleverbar betyr at tjenesten kan leveres uten at du er fysisk til stede. Rådgivning, design, programmering, tekst og undervisning på nett er vanlige eksempler. Et oppdrag der du må møte opp i kundens land, kan være et annet sted for avgiften. Ikke bruk «utland» som en sekk for alt arbeid du gjør for noen med utenlandsk adresse.

Kunden må være næringsdrivende. Be om deres MVA-nummer eller organisasjonsnummer, og navnet som står i registeret deres. Et navn og en Gmail-adresse er for tynt. Uten at du kan vise at kjøperen er en virksomhet, er det tryggere å behandle salget som et vanlig salg til du har sjekket.

En privatperson i utlandet er ikke dette sporet. Da kan norsk MVA fortsatt skulle beregnes, eller salget kan høre hjemme i et eget system for privatpersoner i andre land. Denne siden setter ikke opp det systemet. Selger du til privatpersoner ute, spør Skatteetaten før du dropper MVA.

Selv om fakturaen er uten norsk MVA, kan omsetningen telle med når du vurderer om enkeltpersonforetaket skal registreres. Fritatt er ikke det samme som unntatt. Grensen på 50 000 kroner og hva som teller, står under MVA for enkeltpersonforetak.

Hva som må stå når MVA ikke beregnes

Fakturaen skal fortsatt ha de vanlige feltene. Ditt navn, organisasjonsnummer og adresse. Kundens navn og adresse. Dato, fakturanummer, beskrivelse, beløp og forfall. At MVA er null, fritar deg ikke fra resten. Feltene står under krav til faktura.

Skriv med en setning hvorfor MVA ikke er beregnet. «Omvendt avgiftsplikt, fjernleverbar tjeneste til næringsdrivende i utlandet» er tydeligere enn et tomt MVA-felt. Ta med kundens MVA-nummer. Uten den setningen ser fakturaen ut som en glemt sats, ikke et bevisst valg.

Vis beløpet i den valutaen kunden skal betale, og gjerne kronebeløpet i parentes hvis du trenger det til ditt regnskap. Ikke bland to valutaer i linjesummen. Én linje, én valuta. Kursen kan stå under, som opplysning.

Forfallsdatoen skriver du som en dato, ikke «når det passer». Når datoen er avtalt, vet begge parter når betalingen er for sen. Hva du kan kreve etter forfall mot en utenlandsk bedrift, er ikke automatisk den norske satsen. Se neste avsnitt, og ikke legg på 12,25 prosent uten å ha sjekket hvilket lands regler som gjelder.

Gebyrer når pengene krysser en grense

Banken tar gebyr. Noen ganger din bank, noen ganger deres, noen ganger en bank i midten. Et oppdrag på 1 000 euro kan komme inn som 960 fordi noen trakk underveis. Hvis avtalen er stille, er det du som sitter igjen med restbeløpet, og fakturaen ser ubetalt ut.

Skriv hvem som betaler gebyret. «Kunden betaler alle overføringsgebyr, slik at hele fakturabeløpet kommer inn» er en setning du kan bruke. Alternativet er at du legger gebyret inn i prisen og tåler et lite avvik. Ikke oppdag regelen den dagen pengene mangler.

Oppgi IBAN og BIC, ikke bare et norsk kontonummer, når kunden sitter utenfor Norge. Et norsk nummer kan virke, men det skaper mer manuell behandling og flere gebyr. Valutaen på kontoen bør være den du fakturerer i, hvis du vil unngå at din egen bank veksler med sitt tillegg. Har du bare en kronekonto, si fra til kunden at de skal sende euro likevel, eller be dem sende kroner. Velg én vei.

Er betalingen for sen, kan forsinkelsesrente være aktuelt. Mot en bedrift i Storbritannia eller EU er satsen ofte deres, ikke automatisk 12,25 prosent. Kalkulatoren for forsinket betaling har Norge og flere andre land. Den norske gjennomgangen av 12,25 prosent og 430 kroner i andre halvår 2026 står under purregebyr og forsinkelsesrente. Bruk det norske sporet når norsk rett gjelder, og ikke som standard mot alle utenlandske kunder.

Dette gjør du nå

Avtal valuta, og skriv hvem som tar kurssvingning og bankgebyr. Be om kundens firmanavn, adresse og MVA-nummer.

Vurder om tjenesten er fjernleverbar og kunden næringsdrivende. Er begge deler ja, fakturer uten norsk MVA og skriv setningen om omvendt avgiftsplikt.

Sett IBAN, BIC og en forfallsdato på fakturaen. Lagre kundens nummer sammen med fakturaen, så du kan vise hvorfor MVA-feltet var tomt.