Når må du MVA-registrere deg? Grensen på 50 000 kroner

Grensen er 50 000 kroner. Den måles over en rullerende periode på tolv måneder, ikke over kalenderåret. Passerer omsetningen grensen, skal du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret. Under grensen skal du ikke kreve MVA i det hele tatt.

Registreringen endrer tre ting: du krever MVA av kundene, du kan få fradrag for MVA på innkjøp, og du leverer MVA-melding. Hvor ofte meldingen skal leveres, og hvilke kjøp som gir fradrag, står ikke her. Det tar du med Skatteetaten eller regnskapsføreren din.

Tolv rullerende måneder

Rullerende betyr de siste tolv månedene, regnet fra det tidspunktet du sjekker. Januar til desember er bare ett av mange vindu. Et vindu fra mars ett år til februar neste år er like relevant. Kalenderåret kan se rolig ut samtidig som tolv sammenhengende måneder har passert 50 000 kroner.

Et eksempel: 8 000 kroner i mars, 12 000 i juni og 15 000 i november gir 35 000 kroner det kalenderåret. 20 000 kroner i februar året etter gir 20 000 det nye kalenderåret. Ingen av årene er over 50 000 alene. Fra mars til februar er summen 55 000 kroner. Da er grensen passert, selv om hvert kalenderår så ut til å ligge under.

Eksempelet bruker bare regelen om rullerende tolv måneder. Det sier ikke hvilken dag registreringen må være sendt, og det sier ikke om et enkelt salg like etter grensen skal ha MVA. Den fristen og den avgrensningen tar du med Skatteetaten. Det som står fast her, er at grensen ikke er kalenderåret.

Før du er registrert

Under grensen skal fakturaen ikke ha MVA. Ikke en linje, ikke et påslag, ikke en sats «for sikkerhets skyld». Kunden betaler prisen du avtalte, uten merverdiavgift. Org.nr skal likevel stå på fakturaen. MVA og org.nr er to ulike ting. Org.nr fra første faktura i et enkeltpersonforetak er beskrevet under faktura for enkeltpersonforetak.

Når registreringen er på plass, kan du få fradrag for MVA på innkjøp. Hvilke kjøp det gjelder, avklarer du med Skatteetaten eller regnskapsføreren. Om kjøp fra tiden før registreringen gir fradrag, står ikke her. Det spørsmålet tar du med Skatteetaten.

Fakturaen etter registrering

Etter at du står i Merverdiavgiftsregisteret, skal fakturaen vise MVA per sats, og summen. Selgers navn, org.nr og adresse, kjøpers navn og adresse, fakturanummer, fakturadato og forfallsdato hører fortsatt med. Hele listen står under krav til faktura.

Satsen for det du selger, står ikke her. Det finnes mer enn én sats, og feil sats er en feil selv om grensen er forstått. Slå den opp hos Skatteetaten. En engelsk MVA-kalkulator kan regne et beløp når du allerede vet satsen. Den erstatter ikke registreringen i Merverdiavgiftsregisteret.

Hvordan en faktura kan settes opp på engelsk, med linjer og sum, ligger i guiden om hvordan du skriver en faktura. De norske kravene til nummer og kreditnota er egne. Fakturanummer skal tildeles automatisk og i rekkefølge, og en sendt faktura rettes med kreditnota.

Vanlige feil

Den vanligste feilen er å telle kalenderåret. Da venter du til januar med å se på tallet, og oppdager for sent at et vindu på tolv måneder allerede har passert 50 000 kroner. Tell de siste tolv månedene når du sender en større faktura, ikke bare ved årsskiftet.

En annen feil er å legge MVA på fakturaen før registreringen, fordi det «ser mer seriøst ut». Under grensen skal du ikke kreve MVA. Kunden skal ikke betale en avgift du ikke skal kreve inn.

En tredje er å tro at org.nr kan vente til MVA-registreringen. Org.nr hører med fra første faktura. MVA hører med etter grensen. Blander du dem, blir enten dokumentet tynt, eller det krever en avgift du ikke skal ha.

Merverdiavgiftsregisteret

Registreringen skjer i Merverdiavgiftsregisteret. Foretaket må allerede finnes hos Brønnøysundregistrene, med org.nr, før MVA blir et spørsmål for de fleste enkeltpersonforetak. Gebyret for å registrere foretaket står på brreg.no. Beløpet står ikke her.

Etter registreringen leverer du MVA-melding. Et fakturaprogram som viser MVA på fakturaen, gjør ikke den innleveringen for deg. Fiken, Conta og Tripletex er regnskapssystemer. Incusia er fakturering. Skillet står under fakturaprogram for frilansere. Hvem som skal levere meldingen i ditt tilfelle, tar du med Skatteetaten.

Samme oppdrag, to fakturaer

Før grensen kan en faktura se slik ut: navn, org.nr, adresse, kjøper, nummer, dato, forfall, en linje for arbeidet, antall og pris, og et kontonummer. MVA-linjen er tom. Summen kunden skal betale, er prisen dere avtalte, uten avgift oppå.

Etter at du er i Merverdiavgiftsregisteret, er det samme oppdraget et annet dokument. Linjen for arbeidet er der fortsatt. I tillegg står MVA per sats, og summen av MVA. Kunden betaler pris pluss MVA. Hvilken sats du skal bruke, slår du opp hos Skatteetaten før du sender. Denne siden oppgir ikke satsen.

Mellom de to fakturaene har tre plikter kommet til: du krever MVA, du kan få fradrag for MVA på innkjøp, og du leverer MVA-melding. En faktura med MVA på, uten at du er registrert, er feil vei. En faktura uten MVA etter at du er registrert, er også feil vei. Org.nr står på begge.

Tell omsetningen når du nærmer deg grensen, ikke bare i januar. De siste tolv månedene er vinduet. Et stort oppdrag i februar kan velte et vindu som startet i mars i fjor, selv om fjorårets kalenderår så trygg ut. Da er det registreringen som haster, ikke en penere mal.

Renten regnes av beløpet med MVA

Når fakturaen har MVA, er hovedstolen for forsinkelsesrente det ubetalte beløpet med MVA. Selve renten får ikke MVA oppå. Den føres som renteinntekt hos kreditor. Satsen fra 1. juli til 31. desember 2026 er 12,25 prosent. Regnestykket står under forsinkelsesrente.

Før du krever MVA, er hovedstolen beløpet på fakturaen uten MVA, fordi MVA ikke skulle vært der. Du legger ikke inn en avgift i ettertid for å få et høyere rentegrunnlag.